Rudolf Næss - tegner i natt og tåke

Bergenstegneren overlevde dødsleiren Natzweiler og dokumenterte oppholdet med unike tegninger. I dag er de på UNESCOs verdensarvliste.

KZ-lager Natzweiler-Struthof, eller bare Natzweiler som de fleste nordmenn har lært leiren å kjenne, lå på nesten ni hundre meters høyde i franske Alsace. Hit kom en ung tegner fra Bergen som NN-fange i oktober 1943.

Dødsdom.

NN – Nacht und Nebel – natt og tåke. Fangene som hadde denne betegnelsen skulle ikke henrettes eller utryddes i gasskamre. Med tyskernes øyne var de farlige politiske og ideologiske motstandere av nazismen, og måtte elimineres. Men de skulle bare forsvinne – i natten og tåken. Først skulle de arbeide under spesielt harde forhold. Gjerne i ett steinbrudd. Ikke alle politiske fanger var NN-fanger. NN-klassifisering var i virkeligheten en dødsdom og innebar ekstra harde soningsforhold, ekstra oppmerksomhet fra vaktene og mindre goder. NN-fangene hadde for eksempel ikke muligheten til å sende eller motta brev.

Illegal fotografering

Tegneren fra Bergen var Rudolf Næss. I årene etter fangeoppholdet i Tyskland og Frankrike, laget han mer enn 40 skisser, tegninger og akvareller fra Dachau og Natzweiler. Tegningene synliggjør på en unik måte lidelsene og pinslene de politiske fangene måtte gjennomleve. Næss var fjorten år da han flyttet til Bergen i 1928. Da krigen brøt ut arbeidet han som fotograf og illustratør i Bergens Tidende. Sammen med sin kone drev han illegalt arbeid, blant annet ved å fotografere og rapportere tyske skipsanløp og militære installasjoner. Negativene ble funnet, og Rudolf Næss ble arrestert i juni 1942. Etter opphold blant annet på Grini, ble han sendt til Natzweiler høsten 1943. På mirakuløst vis overlevde han to beinharde vintre i tysk fangenskap og ble berget av De hvite bussene i mars 1945.

Facebook

Etterkommere av Natzweiler-fanger har opprettet en Facebook-gruppe med mye verdifull dokumentasjon om livet til de politiske fangene. Rudolf Næss forteller: - Det er grytidlig morgen. Vi har fått i oss kaffen og eventuelt det brødet vi hadde igjen fra kvelden før. Ute er det stappende mørkt, vinden uler i lysledningene og snøen driver i ansiktet. Lyskasterne splitter mørket nedover leiren som ligger i terrasser nedover fjelltoppen. Vi stiller opp i snorrette rekker, fem og fem. Vi norske arbeider ute i steinbruddet. Vi har Stuten til kapo (fange med fangevokteroppgaver). Han har grønn vinkel, er kriminell, er stor og kraftig og elsker å slå. Får han i mot deg, er du ferdig før eller senere. Det er bitende kalt her oppe i fjellet om vinteren, og vi har den stadige tåken. Her er det virkelig natt og tåke. Det er for lite mat, du er alltid sulten. Etter kveldsappellen er det sengetid. På sovesalen er det iskaldt. Det gjaldt å putte seg inn under det tynne, svartgrå ullteppet man hadde på hver seng. Om teppet var aldri så møkkete. Det spilte ingen rolle. (Teksten er litt omskrevet fra originalen, men ordene kommer fra Rudolf Næss´ munn).

Norske fanger

Jeg vandrer rundt og ser på grunnmurene etter brakkene, galgen og restene av redskaper som ble brukt i steinbruddet, og tror jeg kan forestille meg hvordan fangene hadde det. Men kan jeg det? Neppe. Derfor er Rudolf Næss´sitt vitnesbyrd så viktig. For ti år siden ble det bygget et nytt museum ved Natzweiler-leiren. Europeisk senter til minne om deponerte motstandsmedlemmer favner alle de tyske KZ-leirene. Jeg møter Michaël Verry som arbeider ved senteret. Han forteller at vel 500 norske fanger kom til Natzweiler i perioden fra juni 1943 til juli 1944. De siste ankom bare en måned før leiren måtte evakueres på grunn av de alliertes fremrykning. Gjennomsnittsalderen var 37 år. Nesten halvparten av dem vendte aldri tilbake til Norge. En av de som overlevde oppholdet var Trygve Bratteli, som senere skulle bli Norges statsminister. For Rudolf Næss var det å lage tegningene kanskje en måte å legge de forferdelige opplevelsene i fangenskap bak seg. Samtidig dokumenterte han for framtiden den brutale og umenneskelige fremferden til nazistenes dødsregime.

UNESCO

Rudolf Næss gav i sin tid samlingen til Universitetsbiblioteket. I dag er den deponert i Nasjonalbiblioteket. Illustrasjonene er brukt i en rekke bøker om krig og fangenskap. Tegningene til Næss pryder også veggene i museet som er en del av Europeisk senter til minne om deponerte motstandsmedlemmer. I tillegg blir de brukt på senterets profileringsmateriell. I 2012 ble samlingen hans nominert og innlemmet i UNESCOs Memory of the World-program. Det betyr at den står på FNs liste over verdens dokumentarv. Den norske dokumentarven omfatter blant annet originalmanusene til Ibsen og Bjørnson, Edvard Griegs verker, og Roald Amundsens film fra sydpolekspedisjonen i 1911. Her er altså samlingen i godt selskap, og blir sikret en tydelig og synliggjort framtid. Det var nok akkurat det Rudolf Næss hadde ønsket. Tegneren i natt og tåke døde i 2003.

Publisert i Bergens Tidende 4 mai 2015