Nordmenn i Natzveiler

Tåka ligger tjukk nedover de grankledte åsene. Det har snødd. Frosten i bakken tviholder på snøkrystallene selv om sola truer med å bryte gjennom og fjerne dem for alltid. Det er en trolsk og uhyggelig stemning når jeg nærmer meg det som i noen korte krigsår var en av de mest morderiske institusjoner i nazistenes nettverk av konsentrasjonsleirer.

Nacht und Nebel

KZ-Lager Natzweiler-Struthof lå på nesten ni hundre meters høyde i åsene i Alsace. Hit kom en ung tegner fra Bergen som NN-fange en dag i oktober 1943. NN – Nacht und Nebel – natt og tåke. Fangene som hadde denne betegnelsen skulle ikke henrettes eller utryddes i gasskamre. De var farlige politiske og ideologiske motstandere av nazismen og måtte elimineres. Men de skulle bare forsvinne – i natten og tåken. Og først skulle de arbeide. Gjerne i ett steinbrudd. Som i granittbruddet ved Hotel Struthof i nærheten av den franske landsbyen Natzwiller – fortysket til Natzweiler.

504 norske politiske fanger, mange av dem NN-fanger, satt i Natzweiler. Av disse returnerte bare 263 til Norge i live. Ikke alle politiske fanger var NN-fanger. NN-klassifisering var i virkeligheten en dødsdom og betød ekstra harde soningsforhold, ekstra oppmerksomhet fra vaktene og mindre goder. NN-fangene hadde for eksempel ikke muligheten til å sende eller motta brev. De skulle jo forsvinne.

Norske fanger

Jeg møter Michaël Verry som arbeider ved Det europeiske senter for deporterte motstandsmedlemmer. Senteret ligger rett utenfor Struthof-leiren og har et museum som favner alle de tyske KZ-leirene. Michaël forteller at de norske fangene i hovedsak kom til Natzweiler i perioden juni 1943 til juli 1944. Gjennomsnittsalderen var 37 år. Nesten halvparten av dem vendte aldri tilbake til Norge.

Dødsårsaker

Legen Leif T Poulson, som selv var NN-fange, skrev i 1946 en artikkel som gir innsikt i dødsårsakene til de norske politiske fangene som omkom i tysk fangenskap. Underernæring, utmattelse og lungebetennelse var de mest fremtredende. Poulson skriver at han, da han ankom Natzweiler i oktober 1943, traff igjen flere nordmenn som han bare to måneder tidligere hadde sett i god form på Grini. Nå var de utmagrede og syke, og mange skulle som vi vet dø i nær fremtid. Det tok altså det nazistiske dødsmaskineriet bare noen få måneder å ta knekken på sterke, norske menn i sin beste alder.

Statsminister

Trygve Bratteli, som senere ble Norges statsminister, var 34 år da han kom til leiren tidlig på høsten i 1944. Da hadde han vært innom både Sachsenhausen og Dachau etter at han ble arrestert i Kristiansund i 1942. Bygningsarbeider fra Nøtterøy ble i KL Natzweiler Struthof i to måneder. Da gikk turen til underleirene Dautmergen og Vaihingen hvor Bratteli ble funnet av de hvite bussene i april 1945. Da veide han 47 kilo.

Fangekunst

Tegneren fra Bergen var Rudolf Næss. Han har etterlatt en stor samling av tegninger, ikke bare fra Natzweiler, men også fra Dachau og Buchenvald. Tegningene til Næss gir et godt innblikk i livet og forholdene i leiren og i steinbruddet. De brukes blant annet på profileringsmaterialet til Det Europeiske Senteret. Natzweiler ble ikke frigjort av allierte styrker, som mange av de andre leirene. Den ble evakuert og funnet tom av amerikanerne bare fire dager etter at de siste fangene ble flyttet til andre leire på den andre siden av Rhinen. De fleste av de norske fangene ble flyttet til Dachau, forteller Michaël. I dag er Natzweiler-Struthof et historisk monument med 175 000 besøkende i året. Michaël Verry forteller at halvparten av de besøkende er skoleklasser, og av disse kommer 40 % fra Tyskland.

Morderisk

Natzweiler-komplekset bestod av hovedleiren ved Struthof, samt 70 underleirer. Alle underleirene var arbeidsleirer som skaffet slavearbeidere til steinbrudd, fabrikker, verksteder eller lignende. Totalt var 52 000 fanger fra 32 nasjoner innom Natzweiler-systemet. 17 000 av dem var i hovedleiren i kortere eller lengre perioder. 20 000, altså 40 %, mistet livet. Det gjør Natzweiler til en av de mest morderiske arbeidsleirene nazistene hadde.

Publisert i Forsvarets Forum 30 mars 2015